anncathrin -
Hjem Add Om meg Kontakt

1

28. Mai var jeg på The Mrs. Carter Show med Vilde og Magnus! Hadde faktisk ingen forventninger til Beyoncé og gledet meg vel mest til å se LidoLido varme opp. Det viste seg at dama var helt sinnsyk live, og hun ser bedre ut i virkeligheten enn på bilder. Ble positivt overassket, og det var alt i alt en fin dag :- ) 
(Beklager dårlige bilder)

















  • 2

    Torsdag 18. April var nok den dårligste dagen når det kommer til fremføring av showet. De hadde droppet en del ting, som å fly over fansen og de hadde en del lange pauser. Det var likevel ikke noe å klage over, og jeg er utrolig takknemlig som fikk mulighet til å se han alle tre dagene. Jeg tok lite bilder denne dagen, men filmet nesten hele showet. Det var vel egentlig en mer trist opplevelse, enn en glad opplevelse - med tanke på at det var den siste dagen, og følelsene tok muligens litt overhånd. Sånn kan det gå, her er noen få bilder fra tribuneplass! 




    Robin Packalen vinket til oss før konserten!

    Kenny på vei inn til Golden Circle (bak ©)




    På bildet under er alt jeg fikk med meg hjem fra alle tre dagene med BELIEVE TOUR. 
    Plakat, skoen til Justins danser som jeg vant på meet & greet, caps siden det blåste helt jævlig dag 2, armbånd og billetter, autograf og guitar pick'n til Dan Kanter (rett ved ©), lightwand, tskjorte, turnebok, turnekort og konfetti! 

  • 1

    Har lenge skulle satt meg ned å skrive dette innlegget, men jeg har ikke fått det til. Denne dagen var for bra, for minnerik og for emosjonell til at jeg klarer å sette ord på det. Believe Tour Onsdag 17. April var nok den aller beste dagen for min del, tro det eller ei. 

    Det startet nervepirrende. Ventet i kø kanskje rundt 10 timer, og vi var på rad 4, så tenkte vi umulig kom til å få plass helt ved scena på Diamond Circle. Det var når vi kom inn det viste seg at alt gikk min retning! Helt ved scenen satt Ida-Eveline og Melissa, så vi fikk stå ved dem - noe som vil si at jeg var 0,5-1 meter unna hovedscena. 

    Ikke bare var plassene vi hadde fått bra, men under oppvarmingen til Robin sto gitaristen hans rett ovenfor oss nesten hele tiden, og det var lett å få øyekontakt med han. Tanken på at det snart var Justin som sto der var uutholdelig, men det føltes så inderlig bra! 



    Da Robin var ferdig gikk Kenny og Scooter forbi (dårlig bilde under, men de kom hvertfall med), stemningen i salen hadde også bygd seg opp og var helt ubeskrivelig. Uendelig mye bedre enn den første dagen, og selv om alle var slitne og varme, hoppet vi, sang og hadde det bra. 

    Selve konserten var helt sinnsyk. Jeg fikk nok ikke med meg absolutt hele showet den 16. siden jeg var helt i min egen lille verden etter møtet med Justin, så å kunne oppleve det hele på nytt og nå enda nærmere var utrolig. DJ Tay vinket til oss, og Dan Kanter (gitaristen) la godt merke til oss helt fra starten av og fortsatte å ha øyekontakt med oss gjennom hele showet. Han heiv guitar picks, smilte og gjorde opplevelsen enda bedre. Jeg møtte blikket til Justin MINST 10 ganger, og han så inn i kameraet opptil flere ganger (videoer). Det er sikkert derfor denne dagen føltes bedre enn dagen med selve møtet, OG konserten den 18. 
    Jeg følte jeg kom nærmere Justin den 17. og det var ingenting som kunne skille oss, utenom luft og et åpent lite område på maks 1 meter.  Det føltes så godt, og endelig var dagen min. 

    Det var ikke før Justin begynte å synge Be Alright, og videoer fra tideligere år kom på skjermen jeg knakk helt sammen. Å kunne møte Justin en dag, stå 1 meter unna han dagen etter, etter å ha fulgt han siden 2007 er det beste jeg noen gang har opplevd, og alle intrykkene klarte å komme frem. Det føltes så godt å endelig kunne vite at han VET at jeg eksisterer, og selv om jeg ikke er den største stalkeren til fan som gnåler ut om alt og ingenting - vil jeg alltid være glad for at jeg har fått fulgt han gjennom hele reisen opp hit, og jeg vil kunne følge han videre så lenge jeg vil. Det er virkelig ingen som vet hvor mye Justin betyr for meg, og mange andre - og for å kunne vite det må du har vært der selv. Dette var virkelig den beste dagen i mitt liv. 







    Gitaristen til Justin kom også ned til oss etter konserten med MASSE guitar picks som Melissa tok i mot, og hun ga en til meg! (bilder i neste innlegg) Vi så også Andrea Badendyck, Fanny, idol-deltagerne og paradisefolk denne dagen. 

    Del 3 kommer om litt! 

  • 5

    Mandag kveld satt jeg å snakket med ei på twitter. Vi begge syntes det var rart at ingen hadde vunnet M&G via BieberFever enda, og vi var på vei til å gi opp. Vi hadde sjekket Norske Beliebers, BieberFever, mailene våres og twitter, men enda var det ingen tegn til vinnere. Jeg lurte på om jeg skulle spare favorittantrekket til en av de andre konsertdagene i tilfelle jeg kom til å vinne onsdag eller torsdag, eller om jeg bare skulle go for it og bruke det på den første konserten. Rett etter jeg tweetet fikk jeg mail på mobilen og jeg sa "Åh, kan ikke folk slutte å sende meg mail nå som jeg ikke vinner." Det var når jeg åpnet den jeg møtte dette: 


    Jeg leste den første linjen og hoppet bokstavelig talt ut av stolen før jeg begynte å hylgrine. Folkene i huset ble redde og lurte på hva faen som skjedde, og alt jeg sa var "JEG VANT. JEG SKAL MØTE JUSTIN". 

    16. April 2013 dro vi inn til Oslo og tok taxi videre til Telenor Arena. På arenaen fant jeg frem til billettinformasjonen og fikk vite at vinnerlistene ikke var inne før 16:00, og da var klokken 15:00. Jeg tror det var den lengste timen i mitt liv, og 5 minutter føltes som 2 timer. Når listene endelig kom ble vi ført utenfor sperringene og ventet der en stund, før vakter fulgte oss til VIP-inngangen på Telenor. 

    Etter å ha stått ute i kø en stund ble vi tatt inn, vi fikk armbånd og ble fulgt opp til 3. etasje, hvor vi ble møtt av et stort rom fylt med stoler og to storskjermer. Der ventet vi ganske lenge før folkene fra BieberFever kom for å gi informasjon. Det var to seksjoner, en for de som hadde kjøpt meet&greet, og en for de som hadde vunnet. De som hadde kjøpt fikk individuelt bilde med Justin, mens de som vant måtte finne flere å være med - fordi vi skulle nemlig være 6 stykker på hvert bilde! 

    Mer basic informasjon som ble gitt var at vi ikke skulle gå rett på Justin å gi han en klem, men spørre først - hvis ikke ble det tatt som et overfall. Utenom det ble det informert om at gaver ble lagt på et gavebord som kom til å bli satt i klesrommet til Justin, at armbåndene våres kom til å bli klippet av (unødvendig spør du meg) og at vi ikke skulle kysse Bieber med mindre han kysset oss først. Vi fikk også et nummer som skulle bli brukt til utlodding senere! 

    Mens vi ventet på at noe skulle skje kom Ryan inn og sa at han hadde en overraskelse om alle satt på plassene sine og holdt seg rolige. Overraskelsen var at ALLE skulle få møte Dan Kanter, Justins gitarist. Jeg som elsker gitarister mer enn noe annet ble overlykkelig, og the fact at jeg møtte han i fjor også og visste at han er en godklump gjorde alt enda bedre! Fikk klem, han spurte "How are you" og skrev en autograf til meg. Hyggeligere menneske skal man lete lenge etter! 

    Etter vi hadde møtt Dan ble vi fulgt til et nytt rom, og der startet utloddingen. Mitt nummer var 398 og det viste seg at det var et lykkenummer! Jeg fikk ikke trommeskinnet til Justin eller hansken hans, men jeg fikk sølvskoen til ene danseren hans! (bildet kommer senere med alt det andre jeg har kjøpt og fått)

    Rett etter utloddingen startet meet & greet og jeg var forbredt på at det skulle ta ganske lang tid siden vi var til slutt. Der tok jeg feil. Med en gang de startet gikk køen i ett uten å stoppe, det var flyt i køen hele veien til Ryan og han spurte "Are you ready?" det eneste jeg klarte å si var "No" og jeg var så nervøs at han måtte roe oss litt ned med å si at vi bare skulle være "normale" og at det kom til å gå bra, og BAM SÅ BLE DET VÅR TUR TIL Å GÅ INN. 

    Fra vi ble dyttet inn gikk alt så fort. En vakt plasserte oss rundt Justin, kameramannen sa "1,2", tok bildet og så var det over. Vaktene begynte å dytte oss ut igjen, men før jeg kom ut var jeg så heldig at Justin så meg rett inn i øynene (det var faktisk fullt mulig å se øynene hans gjennom solbrillene, heldigvis), og han smilte til meg. Det var ikke et overdrevent smil, eller et smil han smilte fordi han måtte. Det var et smil som viste at han var der, et smil som om han skjønte hva jeg hadde lyst til å si, og et smil som om han skjønte hva jeg følte. Det eneste jeg hadde tenkt til å si var "Thank You", men siden jeg ikke fikk sagt det var det siste smilet verdt mer enn noen ting. 

    Jeg er også sjokkert over hvor feilfri gutten faktisk er. Hadde sett for meg at han hadde noen urenheter, eller i det minste et arr et eller annet sted på kroppen, men der tok jeg feil. Fjeset hans var helt glatt, leppene hans hadde perfekt størrelse og hele kroppen hans var gyllenbrun. Han var litt spinkel, men hadde fortsatt en markert og fin kropp. Han er muligens mellom 170 og 175 høy, siden jeg er 168 og hadde tykk såle på skoene.

    Kan med hånda på hjertet si at det var verdt å vente i 6 år, og at det er deilig at jeg endelig har fått bekreftet at han er de jeg alltid trodde han var.  

    Den 16. hadde jeg Golden Circle, altså de nest beste plassene i arenaen. Jeg var så sliten etter gråtingen og venting, i tillegg til at følelsene tok over, at jeg ikke var veldig gira på konserten. Jeg filmet masse og tok noen bilder, men det ble lite hopping og energi fra min side. Justin leverte bra som alltid, og det var en fantastisk opplevelse. Var også så heldig at jeg fikk dele det med Iselin og venninnene hennes! 

    Ikke bare var jeg sliten, men når de begynte å vise gamle videoer fra Justin og den tiden jeg fant han begynte jeg såklart å gråte igjen. Og enda var jeg uvitende om at den neste dagen skulle bli enda bedre. 

    DEL 2 KOMMER!

    Still spørsmål i kommentarfeltet om dere lurer på noe. 

  • 3







    Minimalistisk stil med personlig preg, det finnes virkelig ikke noe penere å se på! Kan med hånda på hjerte si at jeg gleder meg til å flytte hjemmefra, med tanke på at jeg kan innrede akkurat som jeg vil. Hvem hadde vel ikke blitt glad av å gå inn i et rom som har et personlig og fashionabelt uttrykk? 

    - Åssen stil liker du?